Når skrollingen tar overhånd tør du da å si til deg selv “jeg er mobilavhengig”

 

Mobilavhengighet  er blitt vår nye sykdom. Hvor alvorlig er denne sykdommen og hvilken behandling kan tilbys?

 

Jeg føler meg på grensen til å være umoralsk og bruker av dobbeltmoral når jeg nå sitter med min mobil, legger ut innlegg på sosiale medier for å få noen til å lese, like, dele, kommentere, samtidig med at jeg skriver om mobilavhengighet.

 

Men hva skal jeg gjøre for å få frem budskapet mitt om jeg ikke skal legge det ut på sosiale medier? Kanskje et leserinnlegg i en papiravis eller dele ut flygeblad på et kjøpesenter?

 

Nei det er jo på SoMe du er, du som trenger budskapet jeg nå formidler, dersom du ikke allerede har skrollet deg videre, om du er en av de som haster videre på jakt etter kortvarig påfyll av dopamin.

 

Kanskje du som akkurat tok opp mobilen nå allerede har skrolla forbi og stoppa med noe mer interessant, en KI-video om katter som synger og danser, eller noen KI-parodier av klodens mektige menn og kvinner,  eller du er kanskje innom dine faste viktigste influensere for å se hva de har spist til middag, om hva de har på seg i dag, hvilke nye kremer og dufter de anbefaler (og som de får godt betalt for å markedsføre). Kanskje du også er så heldig å få innblikk fra en eller annen «session»  de var tilstede på i går, eller skal på idag,  og om hvor fantastisk bra alt er for tiden.

 

Ja, du som kanskje trengte dette aller mest er vel for lengst videre i skrollingen, for det er vel Max 6 sekund jeg har på å fange din oppmerksomhet.

 

Så du som fortsatt leser videre synes nok at du selv ikke er mobil avhengig,  det er det alle andre som er, du er vel bare litt innom akkurat nå og synes det var bra at nok en person tok opp problemet med mobilavhengighet.

 

“På seg selv kjenner man andre” er et kjent uttrykk,  så kan du tolke det i den retningen du vil, mens du legger ut bilde på SoMe av tallerkenen med det du skal spise til middag eller legger inn en kommentar, trykker en like på et bilde av tallerkenen som en av dine venner nettopp har spist til middag, og et like til på bildet av den flotte desserten som nettopp dukket opp.

 

Påfyll av kortsiktig dopamin gir deg ikke påfyll av energi, du blir altså ikke lykkeligere jo mer du skroller på mobilen, heller tvert imot. Etter en skrollerunde viser forskning at du stadig hele tiden må ha mer og mer for å få tilfredsstilt behovet,  og for hver gang du skroller tapper du deg for energi, kroppen din er ikke i hvilemodus når du er på mobilen, du kobler ikke ut.

 

Men hva kan vi gjøre da for å løse problemet? Enkelt sagt så er løsningen å legge fra seg mobilen. Løsningen på rusavhengighet er å slutte å ruse seg på det du er avhengig av.

 

Det vi trenger er ladestasjoner der vi fullt ut er tilstede i og med oss selv. Vi trenger å være tilstede fullt ut med gode personer vi har rundt oss, å gi  vår oppmerksomhet med alle sansene både inne og ute i det fri.

 

Ta deg  tid til å nyte og legge merke til alt det vakre du går glipp av når du har brukt tiden din med hodet i mobilen. Det tapper deg for energi å alltid være påkoblet, tenk over det hver gang du tar opp telefonen. Minn deg selv på at du bruker enorme ressurser hver gang du beveger deg langt ned i mobilen din, og at det tapper deg for energi.

 

Derfor er det på grensen til dobbelt moral når jeg nå prøver å få din oppmerksomhet på mobilen og fortelle deg at mental trening kan hjelpe deg til å endre vaner, få bedre selvkontroll slik at du er mer tilstede som den du ønsker å være.

 

Så neste gang du tar opp telefonen, så setter jeg pris på å høre fra deg.

 

Ha ei kjekke helg!

 

- Bernt-Åge Grimstad

mental trener og lagbygger

Diktet «Tida rann» beskriver en dag der tiden min forsvann med ein mobil i hand. 

Det og andre dikt finner du her.

 

For å kontakte meg om time til mental trening og foredrag om ledelse, lagbygging og mental trening  har du følgende valg:

➡️ Kontaktskjema

➡️ E-post til  bernt.age.grimstad@gmail.com

➡️ SMS til  (+47) 97670504. 

➡️ Melding på Instagram @berntagegrimstad