Forbanna og …. veldig veldig skuffa

24.november 2023

 

Aafk gjør noe med deg, og det Aafk har gjort med meg i år er; følelsene forbanna og veldig veldig skuffa.  Det Aafk i år har gjort med veldig mange andre er få frem en likegyldighet. « E orka´kje å gå på kamp lenger, e gidd ikkje lenger å følge med på det som skjer i klubben», det har jeg hørt mange si.

 

Ja, Aafk gjør fortsatt noe med deg, men kanskje ikke akkurat det som var meningen Aafk skulle gjøre med deg når slagordet så dagens lys. Når du blir forbanna og veldig veldig skuffa, da viser du i alle fall fortsatt at klubben engasjerer deg og skaper følelser i meg.

 

Det er verre med likegyldigheten, for den skaper ikke engasjement, for da bryr du deg ikke lenger. I forrige hjemmekamp mot Sandefjord var det svært glissent på tribunene, og på min faste sesongkort-plass talte jeg vel knappe 10 stk på hele feltet. Når Sandefjord gikk opp til 0-2 pakket de andre sammen bortsett fra meg og en til (han er en av de mest trofaste, som stort sett er på alle kamper), men når det ble 0-3 gikk han også, og jeg ble sittende igjen helt alene på feltet.

 

Jeg har sittet på Kråmyra med 164 tilskuere når Aafk var på nivå 3. Ja, helt siden jeg var 9 år har jeg fulgt Aafk på godt og vondt. Det som er så trist nå med det siste nedrykket i 2023 er å høre uttalelsene fra sportslig leder etter kampen mot Sandefjord, når banneret «MELIS UT» ble hengt opp,  at han da sier «Klubben har hatt ei formidabel utvikling».

 

Budskapet fra supporterne var klokkeklart, en tydeligere  beskjed kan du neppe få. Nå er det nok.

 

Det som gjør meg skikkelig forbanna er når ledere i klubben står frem og later som om at alt er bra, og sier at klubben er i så fin utvikling. Det er ikke bare Sportslig leder som har kommet med slike uttaleser. Etter fjorårssesongen uttalte Klubbdirektør Ronny Stokke at,  «AaFK har aldri vært bedre enn nå! Og han tør påstå at klubben akkurat nå er på et svært bra sted.» 

 

Piss preik! Aafk har 2 cup-gull, 2 fjerdeplasser i Eliteserien og spill i Europa med færre ressurser enn i dag. Da hadde klubben ledere som skapte entusiasme  og stolthet til klubben, og det var kamp om billettene. Alle ville oppleve en fullsatt CLS og vi var stolte av klubben vår.

 

Ja, er det rart at «E e forbanna» når ledere i klubben kan komme med slike uttalelser, så fjernt fra sannheten som det kan være. Det er til å riste på «haudet» av, og da er det også forståelig at andre blir likegyldig og oppgitt. Å føle seg likegyldig og oppgitt er også følelser som er dekkende for at «Aafk gjør noe med deg», men det er enda bedre å være forbanna, for da sier du som oftes fra om galskapen og tingenes tilstand. Det heter engasjement for en klubb du er glad i.

 

Det andre som jeg føler på er at jeg er veldig veldig skuffa. Jeg er skuffa over at klubben ikke lærer av gang på gang å gå i den samme fella; «Det å ha en virkelighetsoppfatning av situasjonen i klubben, som er så fjern fra sannheten».

 

For at de som er glad i Aafk skal kunne identifisere seg med klubben og laget, er det en forutsetning å føle tilhørighet i forhold til det klubben står for og hvordan klubben fremstår i alle sammenhenger. Om du som leder i en klubb ikke klarer å fremstå med et troverdig budskap, forsvinner tilliten til klubben og deg som leder.

 

For å utvikle en klubb handler det om å gjøre de rette tingene hver dag. De rette tingene er å utvikle klubben i riktig retning, mot de målene som er satt. Alt som gjøres på alle nivå i klubben skal handle om det som bringer klubben dit den skal være, og det er lederne sitt ansvar.

 

Det er også et lederansvar å sette sammen et team med den spisskompetansen som klubben trenger, og at alle som jobber i klubben får utnytte sine sterkeste sider. Dette gjelder for alle roller i klubben enten du er spiller, leder eller medarbeider.

 

Det handler om å bygge lag og klubb, at alle medarbeidere innarbeider en fast vane og sier til seg selv hver dag;  «hva er det viktigste jeg kan gjøre i dag for å utvikle Aafk».  Involvering og identitet er suksessfaktorer for å skape glød og entusiasme.

 

Den nye treneren blir rost opp i skyene. Det blir sagt om han at; «Han er kommet inn med en helt annen holdning til trening, og har innført et tøffere treningsregime». Ja, det skulle bare mangle at det ikke skal stilles krav til kvalitet på treningene. Men hvorfor har ikke dette vært tema tidligere?

 

Er virkelig sannheten at laget tidligere rett og slett har vært for dårlig trent, så er det skremmende. Men er det bare et tøffere treningsregime den nye treneren har tatt med seg til klubben, eller er det andre forhold vi som følger klubben vår har merket en endring på?

 

I mine øyne så har vi bruk for forskjellig spisskompetanse i et lag, vi kan ikke ha et lag med de samme typene som bare skal springe (uten mål og mening)? En trener må også evne å dyrke spisskompetansen, og sette sammen et lag av flere spillertyper, og rendyrke de i posisjoner der de får utnyttet sine sterke sider.  Det heter lagbygging.

 

Det er ikke lagbygging å fryse ut spillere som ikke har kapasitet til å springe like mye som andre i en hel kamp. I dag er det lov å bruke 5 innbyttere, og min påstand er at om treneren i år hadde vært flinkere til å avdekke den enkelte sin spisskompetanse, da kunne han bruke de beste spillerne så lenge kreftene holder.  For når du har 5 innbyttere som kan benyttes, da trenger du ikke bare å bruke de som springer mest hele kampen. Om Christian Johnsen hadde hatt en slik strategi hadde kanskje Aafk hatt en fair sjanse til å berge plassen?

 

Når en spiller som ikke er inne i varmen plutselig har fått noen minutter spilletid, ser du på hele kroppsspråket at spilleren er bundet og i ubalanse, han skal prøve «krampaktig» å prestere, å overbevise at han er god nok. Du presterer ikke i slike situasjoner, for du har et for høyt spenningsnivå. Når du ikke er mentalt i balanse,  da presterer du ikke på ditt beste.

 

Hvorfor har ikke årets toppscorer, og en av lagets beste fotballspillere, Isaac Atanga,  fått spilletid under ny trener? Hvorfor er ikke (kanskje den beste midtstopperen) Alexsander Juel Andersen med i kamptroppen en gang? Hvorfor ble Kaper Lunding frosset ut og solgt midt i sesongen? Hvorfor klarte ikke klubben å beholde Alexander Munksgaard, lagets beste spiller i vårsesongen? Hvorfor ble Barmen og Kolskogen sendt tilbake til Bergen? Om de var så «håpløse» hvorfor ble de da i det hele tatt hentet til klubben før sesongen? Hvorfor hentet klubben inn Tobias Klysner som kun har spilt noen få minutter?

 

Dette var litt av frustrasjonen som måtte komme ut i min forbannelse, for det er gjort mange feilgrep, ikke bare i år, men over tid er det blitt mange. Likevel det er umulig å treffe på alle spilleroverganger, og det er også lett å skylde på økonomi , eller rettere sagt mangel på, og da er det enda viktigere å treffe på utvikling, kjøp, og salg.

 

Det er nok unnskyldninger nå fra klubben og lederne som har det overordna ansvaret, de har vist at de ikke er dyktige nok til å bygge klubb, utvikle spillere, hente spillere og selge spillere.

 

Aafk er den eneste Eliteserieklubben på rød sone økonomisk, vil det føre til at klubben må kvitte seg med de største unge salgsobjektene? Ja, det kan bli en virkelighet at klubben må selge talentene for å redde økonomien. Hva som da er igjen til å bygge et nytt lag, når i tillegg mange spillere er på utgående kontrakter, får vi nok først se langt ut på nyåret.

 

Det er jo ansatt en speider, men om Oddbjørn Lie klarer å bygge opp et nettverk med kontaktpersoner som kan tilføre klubben nye gode nok spillere allerede til neste sesong,  vil jeg bli overrasket.  For det tar lang tid å bygge opp et slikt kontakt nettverk.

 

Har klubben mistet sin identitet og sin sjel? Ja, jeg synes det er mye som tyder på det.

 

Om klubben skal reise seg igjen, tror jeg det er nødvendig at lederne som har hatt ansvaret for det miserable vi har vært vitne til både i år og tidligere,  bør vurdere å takke for seg.

 

Klubben er ute av kurs og vi trenger å få inn personer med tilhørighet til,  og hjertet sitt i klubben. Først da tror jeg at vi kan bygge opp igjen identiteten til klubben slik at Aafk kan bli en topp 6 klubb. For det blir den nok neppe innen 2025 slik som det stod i Sportsplanen.

 

Aafk trenger ledere som kjenner klubben, ledere som tar ansvar, ledere som evner å bygge lag og klubb, en klubb som hele Sunnmøre står bak og som vi sunnmøringer er stolte av.

 

Vi sees på kamp søndag mot Viking, for du skal vel på kamp du også? For no må vi vise at vi står sammen om klubben vår i både gode og dårlige tider. På bildet under er innmeldingskortet mitt i Aafk som ble funnet av Bjørn Hatlø i brannruinene på Kråmyra og levert til min far Sven Grimstad, som hadde over 100 kamper for klubben på 1950-tallet.

 

Jeg brenner fortsatt for Aafk, klubben i mitt hjerte🧡💙.

 

Med vennlig hilsen

 

Bernt-Åge Grimstad

mentaltrener og lagbygger